En reguleringsplan er en bindende plan for hva slags bebyggelse og arealbruk som kan finne sted innenfor et avgrenset område. De er dermed er viktige redskap for at kommunene skal kunne legge til rette for effektiv og helhetlig utbygging mv.

Det er kommunestyret i den enkelte kommune som vedtar reguleringsplaner, selv om initiativet i mange tilfeller kommer fra næringsaktører eller privatpersoner.

For deg som skal bygge hus er reguleringsplanen viktig fordi den forteller deg hvor det er lov til å bygge og hvilke krav som stilles til selve huset. La oss starte med å se på hva en reguleringsplan faktisk består av:

  1. Et kart over det gjeldende område
  2. Et sett med tilhørende reguleringsbestemmelser

I kartet vil du se ulike fargekoder som angir hvilket areal- eller reguleringsformål området er avsatt til. De ulike formålene er bestemt i plan- og bygningsloven. Ett av arealformålene er bebyggelse og anlegg – her ligger boligbebyggelse. Dette er ofte merket gult i reguleringskartet. Har du eksempelvis en tomt i et grønt område merket «LNF» kan det bli vanskelig å bygge et hus der da området er avsatt til landbruk, natur og friluft. Her er det som regel bare tillatt med bebyggelse som har direkte tilknytning til tradisjonell landbruksvirksomhet. I de juridisk bindende reguleringsbestemmelsene vil du finne viktig informasjon om for eksempel:

  • Utnyttelsesgrad på tomten
  • Tillatt byggehøyde og typer bygg
  • Bestemmelser knyttet til avkjørsler fra offentlig vei mv.

Dette har direkte betydning for hva slags hus du kan bygge på tomten og hvilke muligheter du eksempelvis har til å etablere adkomst. Begrensninger på utnyttelsesgrad og byggehøyde kan sette en stopper for å bygge huset du drømmer – eller i det minste kreve tilpasninger på enten huset eller tomten

Regulerte og uregulerte områder

Den enkelte kommune bestemmer selv hvilke områder som skal reguleres. Dette fremkommer av arealdelen i kommuneplanen. Det vil altså si at det vil finnes flere reguleringsplaner i hver kommune, samt at enkelte områder er uregulerte. Har du en tomt i et uregulert område kan du risikere en lang prosess med utarbeidelse av reguleringsplan før du får bygge – og det er slettes ikke sikkert at resultatet blir slik du ønsker.

Det finnes to typer reguleringsplaner

  • Detaljregulering, som gjerne gjelder enkelttiltak eller mindre områder.
  • Områderegulering, som lages for å styre utviklingen i større områder. Områderegulering følges gjerne opp med detaljregulering i etterkant.

Både kommunen, privatpersoner, utbyggere, organisasjoner og andre myndigheter kan komme med forslag til detaljregulering, men det er kommunen som har ansvaret for å utarbeide selve reguleringsplanen.

Web- og SEO-ansvarlig

Anette Kristiansen

Web- og SEO-ansvarlig

blogg

Vår nye huskatalog for 2020 er endelig her! Du får 168 sider med inspirasjon og fakta til deg som drømmer om å bygge hus. Her finner du eneboliger, flermannsboliger og boliger til skrå tomt!

Relaterte artikler

I usikre tider er fastpris gull verdt

Vi er preget av usikkerhet både i Norge og i resten av verden. I en slik situasjon er det få som kan si med sikkerhet hvordan verden kommer til å se ut i fremtiden. Samtidig er det ikke til å komme unna at livet går videre på de fleste områder. Hvordan vi vi bor er på ingen måte noe unntak.

null

Du kommer ikke særlig langt med drømmen om nytt hus uten å ha en tomt du kan bygge på. Når vi snakker om tomter, er det mange spørsmål som kan dukke opp. For eksempel hvor stort hus du kan bygge der, hvor høyt hus du kan bygge, hvem du skal kjøpe den av, veirett og rettigheter til å bli koblet på vann og avløp.

Linnea_voksne mennesker

Ferdighus kan kategoriseres på flere måter, enten du vil ta utgangspunkt i, størrelse eller enebolig versus tomannsbolig.  Det finnes imidlertid også en annen måte å kategorisere på - nemlig etter antall etasjer. Altså et skille mellom boliger som har alt på ett plan versus boliger med to eller halvannen etasje. Hva er egentlig fordelene og ulempene med de ulike?